Forberedelse:
Innholdet i workshopen må tilpasses alder, behov og nivå – og tilpasses workshop-lederens kunnskap om relevant temaer og forhold. Ta utgangspunkt i oversikten nedenfor, men bruk bevisst den kunnskapen du har om gruppa utifra egne erfaringer. Noen grupper preges av usikkerhet og nervøsitet. Dersom du ikke tar høyde for dette og starter med noen ice-brakers vil det være vanskelig å nå inn. I andre grupper er det et høyere nivå av intellektuell refleksjon, og da må aktivitetene og diskursen utvikles i tråd med dette. I tillegg er det viktig at workshop-leder har satt seg grundig inn i tematikken og vet hvor han står med hensyn til egne synspunkter og erfaringer. F.eks. er det viktig at workshop-leder forbereder nøye hva han er villig til å snakke om av personlige erfaringer, aktuelle nyhetssaker som illustrerer viktige forhold tilknyttet tematikken og gode eksempler for problem-forståelse og løsnings-orientering.
Workshop-leder bør unngå å legge en bestemt «mal» for hvilke synspunkter som er forventet – målet med workshopen er at hver deltaker blir utfordret til å tenke nyskapende rundt egen rolle, selv-kunnskap og muligheter. Dette vil for mange være uvant. Lederens viktigste rolle er å validere selve prosessen rundt det å stille nye spørsmål, finne nye svar og tørre å begi seg ut på en indre reise uten en bestemt fasit. Lederen fungerer mer som en ledsager enn en veiviser, dvs. leder sørger for at deltakerne tør å gå, men vet ikke nødvendigvis hvor de vil ende opp.
Og det er veldig viktig å ikke legge føringer her. For noen, på grunn av alt som har blitt fortidd, mystifisert og bundet til vonde erfaringer kan det å uttrykke sinne være veldig sunt, og må ikke sanksjoneres. Leder må være svært observant på hva slags støtte, oppmuntring og bekreftelse som kan være viktig å gi iløpet av prosessen.
Det er også viktig at workshop-leder vet litt om bakgrunnen til deltakerne på forhånd, f.eks. hvilke land de har bakgrunn fra og hvilke kulturelle preferanser familiene de kommer fra har. Ha en god porsjon fleksibilitet, slik at du kan gå i den retningen deltakerne velger å gå (fint å ha noen rammer, men de bør ikke være rigide). Tenk gjennom på forhånd noen alternativer for hvordan workshopen kan avrundes; er det grunnlag for å starte en fast samtalegruppe, eller kan det være at man bør sette opp noen tema-seminarer som en oppfølging av spørsmål deltakerne tar opp osv.
-
Innledning: Om dagens tema
Workshop-leder kan gi en kort introduksjon av seg selv og hvordan han forholder seg til temaet (erfaringer fra liknende arbeid, studier, egne opplevelser etc). Gi en kort oversikt over programmet for dagen. Bli enig med deltakerne om noen grunn-regler (f.eks. når det gjelder tidsrammer, respekt for andres meninger, å ikke le av det andre sier og å lytte aktivt) og målsettinger for hva som skal oppnås (eks. bevisstgjøring, problemløsing, ansvarliggjøring etc).
-
Mini-foredrag
Her kan det tas utgangspunkt i selv-opplevde historier, en tekst eller en dokumentar-film. Avhengig av hvor mye tid som er til rådighet, bruk elementer fra power-point presentasjonene eller artikkelen «Svart maskulinitet i Norge». Det kan være viktig å bevege seg fra det generelle til det mer spesifikke, så dersom leder velger å dele noen erfaringer fra eget liv må dette gjøres svært moderat i begynnelsen (kan evt. brukes mer progressivt ettersom workshopen utvikler seg). La fokus være delvis på hva som er en sunn identitetsprosess, hvorfor det er viktig å være opptatt av identitets-skaping og på hvilken måte samfunnet legger bestemte føringer på unge, svarte menn som ofte kan gi svært negative utfall.
-
Tilbakemeldinger
Start med å spørre om konkrete tilbakemelidnger på hva som har blitt sagt i mini-foredraget. Gir dette mening? Gjelder det som har blitt sagt for de fleste unge, svarte menn – eller kun noen? Plukk opp de tilbakemeldingene som spesifikt går på temaer knyttet til identitet og selv-forståelse, og skriv dem på tavle/flipchart, slik at de kan refereres tilbake til iløpet av diskusjonen. Dersom det er få tilbakemeldinger – eller kun noen av deltakerne som bidrar – legg inn en øvelse hvor du ber deltakerne nevne ord og utsagn som blir brukt om/til svarte, unge menn (eks. kallenavn, stereotyper, sleng-bemerkninger, mobbe-uttrykk etc). Skriv opp ALT på en tavle. Spør deltakerne hvilke ord som skal strykes (dvs at de ikke ønsker å identifisere seg med dem) og hvilke som kan stå igjen (dvs at de oppfattes som relevante og gode betegnelser). Oppmuntre til en diskusjon om hvor disse ordene kommer fra, hvordan det oppleves å bli assosiert med dem og hvordan de forholder seg til ordbruk (seg imellom, fra andre osv).
-
En-og-en refleksjon
Be deltakerne ta 10 minutter hvor de sitter for seg selv, og tenker gjennom hvilke situasjoner de har hatt gjennom oppveksten hvor det ble tydeliggjort for dem at de er svarte (kan være både negative og positive opplevelser). Be dem skrive ned noen stikkord. Viktig at det ikke prates her og at de ikke sitter tett inntil hverandre. Spre dem rundt i rommet hvis mulig. Noen kan trenge litt bistand rundt hva de skal skrive og hvordan. Gå rundt og gi personlig veiledning der det trengs. Avhengig av hvor mye tid som er til rådighet og om workshopen vil bli fulgt opp med andre aktiviteter, velg om du vil at deltakerne skal dele sine erfaringer (de kan settes sammen to og to – helst i par hvor de ikke kjenner hverandre så godt) eller du kan samle dem inn og si at du vil ta utgangspunkt i det de skriver til neste samling. Sensitive temaer kan komme opp her, og det er viktig at du forklarer at selv om du oppmuntrer deltakerne til å være åpne, er det også helt greit om det er ting de helst vil holde for seg selv.
-
Mini-foredrag/input
Denne sekvensen bør ta opp mer konkrete temaer enn den første tema-sekvensen. Ta utgangspunkt i noe av de som har kommet opp allerede – og oppmuntre til å FORSTÅ hvorfor identitetsprosessen som ung, svart mann ofte kan være problemfylt. Avhengig av hvor mye tid som er til rådighet, bruk elementer fra power-point presentasjonene eller artikkelen «Svart maskulinitet i Norge». Styr presentasjonen mot å gi positive eksempler på svart maskulinitet.
-
Diskusjon
Be om input på det som har blitt tatt opp så langt. Spør hvem deltakerne ser opp til og hvorfor (fint om dette kan gjøres som en runde hvor hver deltaker gis mulighet til å si hvem de ser som sin egen rollemodell). La diskusjonen ende opp med å si noe om hvorfor det er viktig å ha positive rollemodeller. Og oppmuntre dem til å tenke at en dag forventes det at de er slike rollemodeller for andre selv.
-
Kunsterisk oppgave (eller dikt)
Introduser en kunst-oppgave eller dikt/rim-skriving rundt et enkelt – men bredt – tema. Eksempelet her er at du introduserer «Jeg ER… / Jeg er IKKE….» som et tema. Gjennom kunst (papir, fargestifter, maling etc) eller å skrive dikt/rim bes deltakerne gi uttrykk til noe de ER (dvs hva de ser seg selv som) eller hva de IKKE er (dvs hva de IKKE ser seg selv om). Dette bør relateres til punkter som har kommet opp iløpet av workshopen. Sett opp en «ramme» rundt aktitviteten, f.eks. velg tematisk musikk, spre deltakerne rundt på «stasjoner» osv. Det kan være effektfult at det ikke snakkes/kommenteres, men at deltakerne må jobbe fysisk nær hverandre (dvs, ikke spre seg rundt i rommet) – dette kan gi en fin ramme av tilhørighet og samhold, som symbol-uttrykk i respons til hva som har blitt tatt opp i diskusjonene tidligere. Husk at noen føler de er elendige kunstnere/skribenter, andre tar lang tid for å komme igang og andre liker ikke å uttrykke seg slik. Prøv å gi oppmuntring og hjelp de som trenger det med å komme igang. Understrek at dette ikke handler om å prestere, men å «ventilere».
-
Kunst-utstilling (eller dikt-opplesing)
Gjør litt nummer ut av at verkene nå skal presenteres. Dersom deltakerne har laget bilder, heng de opp på veggen og inviter til en utstilling (hvor du «høytidelig» presenterer hver kunstner og inviterer til noen spørsmål til hvert bilde som kan besvares av kunstneren). Og hvis formen er poesi/rap, annonser hver artist og gi tilbakemelding på det de presenterer. Skap stemning rundt dette og inviter til stor applaus for hver enkelt deltaker.
-
Oppsummering og evaluering
Inviter til betraktninger om inntrykk deltakerne sitter igjen med. Hva fungerte? Hvilke temaer likte de å diskutere? Kunne noe vært gjort annerledes? Er det stemning for å fortsette liknende aktiviteter? Avhengig av hva som var det spesifikke formålet med workshopen kan du kommentere og teste ut forslag til hva som kan gjøres videre. Kunne noe vært gjort annerledes? Er det noe de syntes ikke fungerte? Det er viktig at du gir støttende tilbakemeldinger på temaer som har blitt tatt opp sier hva du synes har fungert bra. Oppsummer i henhold til hva som var målsettingene for workshopen, trekk tråder og dra linjer slik at deltakerne også identifiserer progresjon og utvikling.
-
Avslutning
Gi noen korte og bekreftende kommentarer til hver deltaker om positive egenskaper du har merket deg ved den enkelte iløpet av workshopen. Dersom de har vært åpne og deltakende er det viktig at du lar dem vite at de har blitt «sett» og at du styrker de positive sidene de har vist. Forbered deltakerne på oppfølging dersom workshopen vil bli fulgt opp med andre aktiviteter.
Etter-arbeide:
Dersom workshopen skal følges opp er det viktig at du tar tid til å skrive ned notater rett etter workshopen. Her kan du notere dine umiddelbare inntrykk, bekymringer, ting du ikke fikk fulgt opp og nye behov du har registerert. Dersom du venter for lenge kan dette lett glemmes, så viktig at det gjøres så fort som mulig i etterkant. For din egen del er det også viktig at du ventilerer inntrykkene du sitter igjen med og hva dette har gjort med deg. Når dette er notert kan det være lurt å la det ligge en dag, slik at du kan se notatene med nye øyne og utvikle ideer om hvordan du tenker det vil være best å følge opp resultatene neste gang…
