Hvordan snakke med unge, svarte menn om vold og rusmisbruk?

Forberedelse

Workshop-leder må først ta stilling til om gruppa skal diskutere både vold og rus eller en av delene, og legge opp programmet i henhold til hva som er relevant her. Det er viktig at innholdet i workshopen tilpasses alder, behov og nivå – og tilpasses workshop-lederens kunnskap om relevante temaer og forhold. Ta utgangspunkt i oversikten nedenfor, men bruk bevisst den kunnskapen du har om gruppa utifra egne erfaringer. Noen grupper preges av usikkerhet og nervøsitet. Dersom du ikke tar høyde for dette og starter med noen ice-breakers vil det være vanskelig å nå inn. I andre grupper er det et høyere nivå av intellektuell refleksjon, og da må aktivitetene og diskursen utvikles i tråd med dette.

I forberedelses-arbeidet må målsettingene klargjøres; er dette temaet valgt mest fordi det er viktig med generell informasjon eller er det bestemte bekymringer som har ført til dette valget? Er forventingen til deltakerne hovedsaklig at de skal dele sine holdninger og erfaringer, eller er det i tillegg også en målsetting at de skal tilegne seg kunnskap og verktøy de kan bruke i sine egne liv?

Et annet viktig moment er at workshop-leder må være klar over de mange fordommer som er knyttet til tematikken; for eksempel stereotyper om at alle unge, svarte menn selger dop, ruser seg og har voldelige tendenser. Men verken rus eller vold er et «svart problem». Det er et problem som angår ungdom generelt. Det er derfor viktig at det kommer tydelig frem hvorfor du har valgt å ta opp problematikken i en gruppe med unge svarte menn – og at intensjonen ikke er å forsterke stereotypene, men å reflektere om hvorfor disse oppstår og hvordan man kan forholde seg til dem.

 

I tillegg er det viktig at workshop-leder har satt seg grundig inn i tematikken og vet hvor han står med hensyn til egne synspunkter og erfaringer. F.eks. er det viktig at workshop-leder forbereder nøye hva han er villig til å snakke om av personlige erfaringer og finner frem aktuelle nyhetssaker som illustrerer viktige forhold tilknyttet tematikken og gode eksempler for problem-forståelse og løsnings-orientering.

 

Det er også viktig at workshop-leder vet litt om bakgrunnen til deltakerne på forhånd, f.eks. hvilke land de har bakgrunn fra, hvilke kulturelle preferanser familiene de kommer fra har og om deltakerne selv har erfaringer relatert til vold og rus. Tenk gjennom på forhånd noen alternativer for hvordan workshopen kan avrundes; er det grunnlag for å starte en fast samtalegruppe, eller kan det være at man bør sette opp noen tema-seminarer som en oppfølging av spørsmål deltakerne tar opp osv.

 

  1. Innledning: Om dagens tema

  • nsk deltakerne velkommen. Introduser deg selv og si litt om ditt eget forhold til dagens tema (er for eksempel dette noe du jobber med til daglig?) Forklar kort hvorfor temaet er valgt, hva som er målsettingen for workshopen og hva man håper å oppnå. Avhengig av intensjonen for workshopen kan deltakerne også inviteres til å komme med innspill her. Dersom deltakerne ikke kjenner hverandre, ta en runde hvor alle kan presenter seg kort. Dersom de kjenner hverandre kan de for eksempel bes si noe om egne erfaringer når det gjelder vold og/eller rus. Hva som tas opp her har mye med hvor trygg gruppa er og hvor godt de kjenner hverandre. Svært personlige erfaringer vil kun være naturlig å ta opp her dersom gruppa har jobbet sammen over lang tid.

 

  1. Utdrag fra film, media, statistikk og/eller nyhetsarkiver

I denne sekvensen er målet å sette ting på spissen og få frem noen av fordommene som er knyttet til tematikken. Ta utgangspunkt i aktuelle saker og debatter som har vært opp i media nylig. Dette gir en praktisk og forankrende innfallsvinkel. Det kan være en god ide å «provosere» frem meninger ved å vise til en rekke kilder som omtaler temaet på ulike måter. Ta gjerne fatt i informasjon som overdriver og fremstiller fordommer (dersom du leter etter provoserende kommentarer, ta en titt på kommentar-feltet i diverse meningsytringer på sosial medier). Du kan også starte med å vise en kort dokumentar eller dele ut kopier av en artikkel du synes passer.

 

  1. Diskusjon

Forhåpentligvis har åpnings-sekvensen provosert frem noen meninger. Spør: «Hvilke tanker har dere om dette? Angår dette dere? Er fremstillingen her riktig, eller er det noe dere reagerer på?» Skriv opp tilbakemeldingene på en flipchart, og del opp i tre kolonner: Problem (her noterer du alle kommentarer som beskriver et problem), årsak (her noteres alt som er knyttet til å forstå hvorfor et problem eksisterer) og løsning (her noteres alle eksempler på hva som kan gjøres). Forsøk å få igang en diskusjon ved å klargjøre ulike synspunkter og skape samtale (ikke bare en rekke kommentarer fra deltaker til workshopleder). Du kan f.eks. spørre «Er du enig eller uenig med X når han sier….?» eller «Det virker som du har en annen erfaring enn Y, kan du forklare litt om hvordan du ser dette?». Det er ikke viktig at deltakerne blir enige her og det er helt greit at endel løse tråder blir hengende i luften (så lenge de er notert på flipcharten). Det er også helt greit om en av kolonnene har mange punkter, mens en annen er nesten tom. Når du avslutter denne sekvensen har du forventelig et bilde av hva gruppa vet og mener. Bruk denne kunnskapen aktivt ved å vise tilbake til bestemte punkter gjennom resten av workshopen.

 

  1. Mini-foredrag

Bruk de tre kolonne-titlene (problem, årsak og løsning) i denne seksvensen. Målet her er å gi noen fakta-opplysninger og fokusere mest på «årsak»-delen; hva er grunnen til at enkelte unge svarte menn utvikler atferd hvor rusing og utøving av vold spiller en sentral rolle? Refererer til det som nå står på flipcharten. Noe kan gis full støtte, noen punkter må fylles inn med mer informasjon og noen ytringer må kanskje tas et oppgjør med. Bruk noe fakta-materiale (eks. rapporter, studier, case-studies og faglitteratur) og led en inter-aktiv presentasjon hvor du fokuserer på følgende under-temaer:

1. Unge svarte menns forhold til vold

Start med å utdype begrepet «vold». Illustrer at vold ikke kun er fysisk, men kan også være verbal eller i form av ekskludering. Forklar at vold kan fungere på ulike nivåer; mellom individer, mellom grupper/nasjoner og på et større, systemisk nivå. Snakk litt om hvordan vold fungerer på et globalt plan gjennom utbytting, undertrykking, marginalisering og skjevfordeling av ressurser. Sjekk om deltakerne kan trekke linjer fra dette nivået til mer mellom-menneskelige forhold og sosio-økonomiske faktorer. Be dem reflektere over grunner til at enkelte svarte menn utvikler voldelige tendenser, ta opp noen eksempler på dette og forsøk å få deltakerne til å se sammenhenger mellom ulike nivåer. 

2. Unge svarte menns forhold til rusing

Start med å involvere deltakerne i å definere hva de ser som rus. Og misbruk. Er noen rusmidler mer akseptable enn andre? I så fall, hvorfor? Gi litt fakta-informasjon om hvilke rusmidler som brukes mye og hva de fører til (dersom du merker at kunnskapsnivået om rusmidler er lavt kan det være grunn til å foreslå et kurs om dette i etterkant). Be dem reflektere over hvordan unge svarte menn forholder seg til rusmidler; i hvilke sammenhenger oppstår det første møtet med rus/rusing, hva gjør at noen blir brukere og kanskje avhengig, hvordan oppfattes de som er totalt avholdne og hvordan ender noen opp med å selge dop? Som under punkt a, sjekk om deltakerne kan trekke linjer mellom sosio-økonomiske forhold og individuelle faktorer.

3. Vold og rus i tilknytning til samfunnsforhold

Mens voldelig atferd kan sies å være utadvendt aggresjon kan rusmisbruk være en innadvent form for det samme. Og ofte representerer handlingene en respons på underliggende forhold. Si noe om hvordan sosiale forskjeller i samfunnet kan legge føringer for vold og rusmisbruk. At sosial/politisk/ økonomisk fattigdom spiller en viktig rolle når det gjelder valg og atferd. Nevn at diskriminering, arbeidsledighet og kulturell fremmedgjøring kan utgjøre ekstra store store belastninger som igjen påvirker en persons handlinger. Forklar også at grunnen til at disse punktene er viktige å diskutere ikke er å frita individet for ansvar, men å forstå sammenhenger og mønstre. Sjekk at deltakerne ser dette ved å be om noen refleksjoner over det som har blitt tatt opp så langt – spesielt i tilknytning til å være en ung, svart mann i Norge.

 

  1. Diskusjon

Engasjer deltakerne i en diskusjon rundt temaene som kommet opp i workshopen. Forsøk å drei diskusjonen mot løsninger: Hva kan gjøres? Hvem har ansvar? Og hva kan de selv engasjere seg i? Hva kan ungdom gjøre med de underliggende problemstillingene? Og kan deltakere i denne gruppa gjøre for å hjelpe de som trenger veiledning eller hjelp? Skriv ned forslagene på flipchart, og plukk opp en eller to til bruk i rollespillet senere.

 

  1. Individuell refleksjon

Be deltakerne skrive ned noen refleksjoner hver for seg med spørsmål eller beskrivelse av behov de selv har for å få mer informasjon og/eller mestre et problem relatert til dagens tema. Gi dem tid og be dem sitte atskilt mens de gjør dette. Si at du vil samle inn refleksjonene og bruke dem i planleggingen av videre arbeid. Forklar at det er viktig at de er åpne og direkte for at denne øvelsen skal gi resultater, og at du vil anonymisere alle detaljer for å sikre at ingen «henges ut».

 

  1. Rollespill

I denne sekvensen er målsettingen at deltakerne skal se sin rolle i endrings- og løsningsarbeid ved å bruke rollespill. Avhengig av antall deltakere: Del gruppa i mindre grupper (3-5 deltakere i hver gruppe) og gi dem ulike temaer å jobbe med. Bruk temaer som har blitt diskutert, eventuelt problemstillinger hvor deltakerne ble stående fast. Ta utgangspunkt i daglidagse situasjoner som er relatert til de utfordringene deltakerne møter i sin hverdag (for eksempel å bli tilbudt å selge stoff, å bli truet, å bli lagt i bakken av politiet etc) og be dem lage et kort «manus» hvor de dramatiserer en sekvens som illustrer en løsning (for eksempel hvordan si nei når man blir presset til å gjøre noe man ikke vil, hvordan løse en voldelig konflikt med fredelige midler etc). Oppfordre deltakerne til å «fylle inn» sosial-realistiske detaljer (for eksempel dra inn roller som foreldre, lærere, politi, forsvarer, langer etc). Gå rundt og gi råd og veiledning til planlegging og øving. Til slutt: Be gruppene fremføre sine rollespill for hverandre.

 

  1. Diskusjon; refleksjoner over rollespillet

Gi alle en sjanse til å kommentere – både på eget og andres rollespill. Hvilke temaer kom opp? Hvilke løsninger ble presentert? Var innholdet relevant? Husk å gi oppuntrende kommentarer og positive tilbakemeldinger på både prosess, innsats og innhold til hver enkelt gruppe.

 

  1. Ide-storm: Hva kan gjøres for å skape endring?

Før diskusjonen videre fra punkt 8 og trekk ut punkter som har blitt nevnt som gjelder endringer ungdommene selv kan bidra til. Ta gjerne en runde hvor alle kan bidra og si noe om hva de foreslår at deltakerne i denne gruppa skal gjøre når det gjelder forebyggende arbeid og endringsarbeid iforbindelse med rus og vold. Skriv opp punktene på flipchart.

 

  1. Avslutning

Gi noen korte og bekreftende kommentarer til hver deltaker om positive egenskaper du har merket deg ved den enkelte iløpet av workshopen. Trekk ut sentrale hovedpunkter fra diskusjonene og oppsummer de løsnings-orienterte forslagene. Forbered deltakerne på oppfølging dersom workshopen vil bli fulgt opp med andre aktiviteter. Takk alle for innsatsen.

 

Etter-arbeide:

Dersom workshopen skal følges opp er det viktig at du tar tid til å skrive ned notater rett etter workshopen. Her kan du notere dine umiddelbare inntrykk, bekymringer, ting du ikke fikk fulgt opp og nye behov du har registerert. Dersom du venter for lenge kan dette lett glemmes, så viktig at det gjøres så fort som mulig i etterkant. For din egen del er det også viktig at du ventilerer inntrykkene du sitter igjen med og hva dette har gjort med deg. Når dette er notert kan det være lurt å la det ligge en dag, slik at du kan se notatene med nye øyne og utvikle ideer om hvordan du tenker det vil være best å følge opp resultatene neste gang…