Hvorfor drive arbeid med fokus på unge, svarte menn?

By: Baba Buntu

 

«Hvorfor fokusere på unge, svarte menn?» vil noen spørrre. Vil ikke det å sette fokus på «annerledeshet» bidra til forsterking av stigmatisering og oppmuntre til en offer-mentalitet? Vil ikke et slikt arbeid ha en ekskluderende effekt og gjøre at progressive fremskritt tar lenger tid?

Hensikten med å fokusere på unge, svarte menn er ikke å bidra til økt stigmatisering, legitimering av offer-mentalitet, utestenging av andre eller hindre positiv utvikling. Tvert imot, arbeidet har som hensikt å fremskynde løsninger, bidra til en mer nyansert samfunnsforståelse og skape et mer balansert samfunn. Denne artikkelen forsøker å forklare hvilke behov et slikt fokus dekker.

 

BEGREPER

Svarte unge menn – begrepsavklaring

Begrepet “svart” brukes her om alle som har afrikansk, asiatisk og latin-amerikansk opphav. Unge menn som vokser opp i Norge og som, uavhengig av hvor bra norsk de snakker og om de har bodd i Norge hele sitt liv, møter en rekke problemstillinger som primært er knyttet til å ha en mørk hudfarge. Begrepet svart foretrekkes fremfor ord som “minoritet”, “innvandrer” og “flerkulturell” fordi disse begrepene ofte dekker til til problemstillinger som rasisme, diskriminering og forskjellsbehandling, noe som er en vesentlig del av mange svarte ungdommers hverdag. Det understrekes at dette er en generell og kontekstuell begreps-anvendelse og at ikke alle det gjelder nødvendigvis identifiserer seg med begrepet svart.

Begrepet «ung» i denne sammenhengen knytter seg til tenåringsalderen (13 til 19 år) og den vage betegnelsen «unge voksne» (fra 18 til 30 år). I tillegg til alder er det å være ung en betegnelse på å befinne seg et sted mellom barn og voksen, og et stadie i livet som det kan knyttes bestemte forventninger til (for eksempel forutinntatthet om hva unge mestrer, hva de er interessert i, hvilke valg de tar og hvordan de forholder seg til samfunnet rundt). Å være ung kan, politisk sett, handle mye om erfaringer med politisk, sosial og økonomisk fattigdom og/eller utestenging.

Begrepet «menn» beskriver her, i tillegg til å betegne det maskuline kjønn, en kontekstuell sammenheng som, når ordet opptrer sammen med «svart» og «ung» omfatter en gruppe som egentlig kun har det til felles at de ikke er hvite, unge menn. Det norske, hvite samfunnet påfører unge svarte menn noen spesifikke belastninger knyttet til fordommer, diskriminering, marginalisering og rasisme.

Det er på bakgrunn av dette at uttrykket «svarte unge menn» blir relvant.

 

PROBLEMFORSTÅELSE

Hvilke problemer møter svarte unge menn i Norge?

Fokuset her er på unge svarte menn. Det er allikevel viktig å ikke sette likhetstegn mellom “svarte menn” og “problem”. Dette kan lett føre til en oppfatning om at å være svart i seg selv er et problem. Den rasisme svarte unge menn opplever skyldes ikke deres “svarthet”, men det hvite samfunnets reaksjoner på svarthet. Det er heller ikke nødvendigvis slik at alle svarte mennesker opplever problemer knyttet til identitet, kultur og diskriminering. De opplever heller ikke de samme problemene, og opplever dem heller ikke alltid på lik måte. Det går allikvel an å trekke frem noen problemområder som viser seg å være gjennomgående:

 

Manglende informasjon

Svarte unge menn lever i et samfunn som i liten grad har positiv informasjon om deres bakgrunn. Den såkalt “tredje verden” fremstilles ofte som land hvor det kun er krig, sult og fattigdom. Media bygger ofte opp under negative stereotyper om svarte borgere i Norge og det fremstår som om de ikka har noen verdifull historie og kultur. Det er også svært vanskelig å finne god informasjon på biblioteker og i bokforretninger.

 

Rasistiske holdninger

Svarte unge menn møter mange rasistiske forestillinger og stereotypier om svarte mennesker. Mange møter fiendtlige og diskriminerende holdninger fra det norske samfunnet – både fra privatpersoner og fra det offentlige – som knytter seg til ideer om at mørk hudfarge beskriver noe mer enn fysisk utseende og utgjør en trussel, er uønsket eller provoserer ved sin tilstedeværelse.

Offentlig diskriminering

Rasisme i det offentlige gjør at mange unge svarte menn har et dårlig tillitsforhold til f.eks. politi, lærere, arbeidsgivere, rettsvesen og ansatte i forvaltningen.

Manglende forbilder

Mange unge svarte menn vokser opp med liten grad av positive rollemodeller. I det norske samfunnet er det svært få svarte personer som har “betydningsfulle” (allment synlige og respekterte) posisjoner. I tillegg vokser noen opp med et dårlig forhold til far, og mangler derfor mannlige rollemodeller.

Press på familien og lokalmiljøet

En presset situasjon preget av arbeidsledighet, økonomisk fattigdom, sosial utestenging, manglende kulturelle referanser, fremmedgjøring og begrensede påvirkningsmuligheter skaper store påkjenninger for foreldregenerasjonen. I mange tilfeller kan konsekvensen bli dårlig kommunikasjon mellom barn og voksne og for noen fører det til brudd i kontakt mellom foreldre og barn. Dette kan igjen føre til generasjonskonflikter, kulturforvirring og manglende tilhørighet for unge svarte menn.

 

Identitet og selvtillit

Problemene nevnt ovenfor skaper en kritisk og vanskelig oppvekstsituasjon, hvor det opparbeider seg mye stress rundt selvbilde/selvtillit, trygghet på seg selv og relasjoner til omgivelsene. Dette kommer ofte til uttrykk særlig i tenårene hvor svarte menn i tillegg til en naturlig identitetskrise også må slite med fordommer, mistillit og manglende informasjon. Uten positiv støtte og oppmuntring fra kilder som de kan identifisere seg med kan prosessen få alvorlige følger. Noen bryter kontakten med hjemmet, noen oppsøker negative miljøer, noen blir innadvendte og andre igjen gir utløp for problemene gjennom rus og vold.

Bakgrunn fra konflikt/krigs-områder

På grunn av konfliktene som har rammet land som for eksempel Somalia, Eritrea og Kurdistan gjennom mange år har mange kommet til Norge som enslige, mindreårige flyktninger. De har i liten grad fått sine behov for forståelse og hjelp tilfredsstilt eller blitt gitt mulighet til å tilpasse seg livet i Norge på en adekvat måte. Det er også en rekke familier som ikke har fått den oppfølging de har hatt behov for når de kom til Norge og barna har blitt lett bytte for rekruttering til miljøer preget av negativ atferd (rus, kriminalitet etc).

Å falle utenfor

Mange unge svarte menn opplever seg som misforstått, forhåndsdømt og eksludert. Mange har strevet seg gjennom skolesystemet med dårlige resultater, mangler arbeidserfaring og opplever systematisk utestenging fra arbeidsmarkedet. De er i en sårbar situasjon og kan lett trekkes mot negative miljøer. Å konsekvent erfare at man faller utenfor skaper et høyt psykisk stressnivå og kan for noen resultere i at de mister motivasjon og livslyst. Mange som ønsker å leve “streit”, men finner få muligheter til å beholde fokus.

En ny under-klasse

Svarte unge menn har ofte blitt konfrontert med situasjoner hvor de libr oppfattet av samfunnet rundt som bråkmakere, tapere og gis opp av både foreldre, de såkalte “innvandrer-miljøene” og det norske hjelpeapparatet, og finner trøst i hverandres samhold. Dette forsterker igjen negativ atferd. Det er presserende å motvirke tendensene til å skape en under-klasse av svarte, unge, uønskede og uproduktive mennesker som ikke kommer seg ut av den onde sirkelen.

 

MÅLSETTINGER

Svarte unge menn som er rammet av en eller flere av problemstillingene nevnt ovenfor har behov for faglig assistanse i et miljø hvor deres bakgrunn er reflektert og representert. Arbeidet må involvere deltakerne i en prosess hvor de motiveres og engasjeres til å selv finne varige løsninger. Dette arbeidet bør ha følgende målsettinger:

 

Styrking

  • Positiv identitetsutvikling og personlig vekst
  • Bevisstgjøring om kulturell og historisk arv
  • Lære å takle stress og vanskelige situasjoner knyttet til rasisme, diskriminering, selvfølelse og eksludering
  • Økte kunnskaper og praktiske ferdigheter for å kunne stå sterkere i samfunnet

Mestring

  • Økt kompetanse og vilje til å engasjere seg i problemløsende arbeid
  • Sette seg positive mål og arbeide for å nå dem
  • Delta og aktivt legge premisser for egen framtid
  • Økt erfaring, kunnskap og praktisk læring som vil komme til nytte senere i livet

Forebygging

  • Redusert risikoatferd, etablere positive alternativer til negative miljøer
  • Direkte kontakt med ansvarsbevisste ungdommer, unge voksne og eldre personer med liknende bakgrunn som positive rolleforbilder
  • Motivasjon til å utvikle alternative reaksjonsformer til vold og aggressiv atferd

Problemløsning

  • Personlig utvikling; Selv-kjennskap, styrke positive sider, selv-kontroll
  • Fremtidsorientering; Utdannelse og yrkeserfaring
  • Helse; Opplysning og atferdsendring
  • Sosialisering; Familie og vennekrets, kulturelt miljø, egen familie
  • Oppgjør med kriminelt rulleblad, rettssaker, soning osv

SPESIFIKKE EMNER

Relatert til problemområdene og målsettingene nevnt ovenfor kan følgende spesifikke emner tjene som eksempler på aktuelle temaer som bør tas opp:

Å kjenne seg selv

Oppgaver og samtaler for å oppnå bedre selv-forståelse. Bevisstgjøring om talenter, ferdigheter, interesser, reaksjonsmønstre, emosjoner og atferd. Prosess hvor positive sider styrkes og negative sider kontrolleres.

Identitet

Samtaler og undervisning for å lære mer om egen identitet og dermed oppnå større selvtillit og å kunne anvende kulturelle verktøy. Bevisstgjøring om historie, kulturelle særtrekk, store personligheter, estetikk og symbolisme.

Konflikt-løsning

Lære konkrete metoder for å unngå og løse konflikter; individuelt og i gruppesammenhenger. Inkluderer forhandling/mekling, å inngå kompromisser, vurdere løsningsalternativer, dempe stressnivå og kommunikasjons-teknikk.

Gruppe-prosess

  • velser for å lære mer om atferd, kommunikasjon og samarbeid i grupper. Økt evne til team-arbeid.

Samfunn og rasisme

Diskusjoner og informasjon for å oppnå økt forståelse for samfunnsmekanismer, politiske tendenser, diskriminering og rasisme. Økt forståelse av egne opplevelser og situasjon, og bedret evne til å bidra til endring.

Kjønn og identitet

Læringsprosess om egenutvikling knyttet til egen kjønnsrolle. Utfordre stereotype oppfatninger gjennom diskusjon og praktiske øvelser. Oppnå et mer balansert selvbilde.