Power Point: Byrden av å være svart mann

Power Point: Byrden av å være svart mann

LAST NED POWER POINT PRESENTASJON HER: BYRDEN AV Å VÆRE SVART MANN

POWERPOINTEN ER EN MAL TIL INSPIRASJON. I SELVE MALEN FØLGER DET MED NOEN FOREDRAGSNOTATER. DISSE NOTATENE FØLGER OGSÅ UNDER. DE ER MENT TIL Å GUIDE DEG PÅ VEIEN. LYKKE TIL!

Målgruppe: Fagpersoner som jobber i «flerkulturfeltet», innen utdanning og helse, som kommer i kontakt med svarte ungdommer og familier.

Hensikt: Å gi «betente problemstillinger» faglig knagger for refleksjon, faglig forståelse og utvikling av metodisk løsningsarbeid

 

  1. FORSIDE.
  • Introduksjon av presentasjonen, gi relevans og gyldighet til tematikken.

 

  1. HVEM ER DEN SVARTE MANNEN
  • Provosere til refleksjon ved bruk av stereotype oppfatninger.
  • Legg til relevant henvisninger til nyhetssaker

 

  1. HVORFOR? HVORDAN?
  • Provosere til refleksjon ved å ta fatt i spørsmål folk i salen antakeligvis har: «Men er dette EGENTLIG en relevant problemstilling? Er ikke dette å nøre opp rundt en offer-rolle» etc

 

  1. HVOR ER REGNBUEN?
  • Henvise til lettvinne bakgrunnstepper til flerkultur-debatten («Barn av regnbuen», «Inni er vi like», «Det finnes bare EN rase – menneskerasen» etc) og hvordan dette bidrar til å skjule og ekskludere erfaringer

 

  1. HVILKEN SVART MANN? HVILKEN BYRDE?
  • Oppmuntre til å se problemstillingene, ikke som et «flerkultur-problem», men som et felles ansvar
  • Rammes ikke «alle» når systemiske skjevheter og ubalanse opprettholdes (i tilknytning til historie-løshet, undergraving, stereotypisering etc)?

 

  1. HVILKEN ROLLE SPILLER HISTORIEN?
  • Refleksjon over hva som skjer når historie-gjengivelsen bortforklarer, skjuler og når ERFARINGER av bestemte «grupper» ikke anerkjennes, eller betviles

 

  1. FANGET
  • Tre problemstillinger med ekstreme ytterpunkter som «alle» svarte menn (som oftest ubevisst) må navigere mellom
  • Nevne at disse prosessene gjøres ekstra problematiske fordi de ikke anerkjennes (og dermed oppleves som personlige defekter i individet)

 

  1. ERFARINGER AV UMENNESKELIGJØRING
  • Henvisning: Frantz Fanon, Lewis Gordon, bell hooks
  • Å eksistere som «ikke-eksistens»; når man blir sett som ikke-eksisterende (historie-løs, uten sivilisajon, uten betydning, uten spor) og godtar premissene (ser seg selv gjennom det bildet andre har laget av ikke-eksistens)

 

  1. FORSTÅELSE AV SVART MANNLIGHET
  • Om at «europeiskhet/hvithet» forvalter de funksjonelle rollene (som mann, som menneske)
  • Legg til: Aktuelle eksempler fra Norge på ideer om mindreverdighet/overhøyhet

 

  1. FREMTIDSSCENARIOER
  • Oppmuntre til refleksjon over hva som skjer dersom ingenting gjøres
  • Hvem har ansvar? Hvem påvirkes av utfall? Er problemene statiske eller dynamiske?
  • Er Norge tjent med endringer, eller er det uvesentlig i «det store bildet»?

 

  1. POTENSIALE
  • Hypotese: DERSOM vi er enige om at noe må gjøres (og det er det ikke sikkert at alle er…), hvilke ressurser kan vi ta fatt i?

 

  1. ANALYSER
  • Å sette problemstillingen(e) i kontekst
  • Anerkjenne at dette er en vanskelig prosess

 

  1. METODOLOGI
  • Sentrerthet forstått som forankring/lokalisering («location») med agency som utfall
  • Validisering, rotfesting

 

  1. HVA KAN GJØRES?
  • Nevne eksempler fra fagfeltet (lokalt og internasjonalt)

 

  1. UTEN RETTFERDIGHET – INGEN fred
  • Tankekors: Forventer vi at undertrykte grupper skal «oppføre seg» uten å ville ta tak i de underliggende forholdene som skaper ubalanse (eks. forventer vi at en gruppe med unge svarte menn som utagerer voldelig skal «oppføre seg pent», men at det ikke skal gjøres omfattende endringer i samfunnet, hvor svarte menn møter fattigdom, arbeidsløshet og marginalisering?)

 

  1. MOT TIL Å GÅ NYE VEIER
  • Anerkjennelse av at arbeidet krever mot til å gå inn på «vanskelige temaer» og utfordrer fagpersoners EGNE holdninger, verdier og kunnskapsnivå