HVORDAN PRATE MED UNGE SVARTE MED LHGBT IDENITETER

Av: Thomas Talawa Prestø

 

Helt siden 2005 har jeg ledet ulike workshops og samtalegrupper med svarte ungdommer med ulike former for LHGBT identiteter, i mange ulike sammensettinger. Jeg har også hatt mange samtaler med deres venner, foreldre og nære familier. Dette er en sammensatt gruppe med sammensatte utfordringer, som svært få har erfaring eller kompetanse på. Denne veilederen bygger på noen av de erfaringene jeg har gjort meg over de siste 10 årene og er ikke ment som en fasit, men til bruk for inspirasjon og startshjelp.

Under følger en oversikt over noen hensyn, anbefalinger samt tanker du burde gjøre deg før du starter arbeidet.

HENSYN:

 

OM MÅLGRUPPEN:

Det er viktig å notere seg at unge svarte med LHGBT identiteter kanskje er det minst homogene segmentet innenfor ”svarte ungdommer”. Deres religiøse bakgrunn kan variere fra ulike former for Kristendom, Islam, Hindu, Buddhisme, Voudou, Santeria m.m. De kan ha bakgrunn fra en eller flere ulike kulturelle tradisjoner. Deres opplevelser rundt egen legning og identitet kan være svært varierende og sammensatt. Det er viktig å notere seg at noen unge er i Norge på asyl for nettopp deres legning.

Eksempel: Et av mine første møter med en 16 år gammel gutt fra Uganda var en emosjonell og ”voldsom” en. Han ble spurt om sitt første møte med kjærlighet av en av de andre deltakerne. Hans første ”kjæreste” og han ble tatt på fersken av en nabo. Dette resulterte i at de begge fikk en seriøs omgang juling. Han ble selv reddet av sin onkel, men hans kjæreste fikk alvorlige skader og endte opp død. Dette var en voldsom historie for ham, deltakerne og meg. Det var en jeg ikke var forberedt på og som ikke burde kommet frem i plenum på den måten.

Religion: Det kan være store motsetninger innenfor noen fra samme gruppering. Jeg har hatt somaliske homofile gutter i samme gruppe, hvor en kan ha opplevd at Islam har blitt brukt som grunn til en manglende aksept og årsak til at familie ikke prater med ham, og en annen har støttende foreldre som har latt kjæreste bo med dem, samt at de alle fremdeles går i moskeen sammen. Det er ikke nødvendivis likhetstegn mellom en kultur, eller en religion og problemer relatert til LHGBT. Som kursholder er det viktig å beholde en balanse og vite at selv om man føler man ser en trend så kan det være erfaringer der ute som går på tvers av disse og som kan være minst like valide.

Manglende forbilder:Det finnes få eksempler på svarte åpne homofile og BI personer i Norden. I media eksisterer enten trans identiteter ofte som humorkarikaturer fra tv serier, eller et meget negativ ladet narrativ om ”down low brothas” (brødre som ikke er ute av skapet, og som er årsak til at HIV/AIDS gis til svarte kvinner). Dette gir lite åpning for rollemodeller og muligheten for å ha forbilder som kan hjelpe en med å navigere de tidlige stadiene av identitetsbyggingen. De fleste tradisjonelle samfunn har ulike eksempler på hvordan homofili og transidentiteter kan navigeres på en bærekraftig måte. I Senegal er det for eksempel en rekke tradisjonelle ritualer som ikke kan gjennomføres uten transpersoner. Den vestlige åpne homofile identiteten slik den er formet her, er allikevel ofte relativt ny for de fleste svarte ideniteter. Det er også en homofil identitet som ikke i noen stor grad har gitt plass til en svart identitet. Ofte er svarte imager i LHGBT miljøene preget at stereotypier og kan være svært seksualisert. Dette kommer også frem i kritikken som svarte homofile selv har rettet mot LHGBT miljøer og organisasjoner her i Norge. Det er en lang vei å gå før vi ser mange eksempler på bærekraftige svarte LHGBT identiteter.

Anbefalinger: Det er skummelt og feil å anta en opplevelse eller en erfaringsbase utelukkende grunnet religiøs tilhørighet, eller landsbakgrunn. Det kan være ett bredt erfaringsspekter og store motsetninger innenfor samme gruppe. Det er derfor svært viktig at du:

  • har en oversikt over hvilke holdninger det finnes i gruppen, at
  • du lar hver deltaker representere seg selv og sin egen virkelighet.
  • du har gode eksempler på ulike opplevelser tilgjengelig, at
  • du validerer og forstår hvert syn og de ulike erfaringsbasene, at
  • det bygges en trygg plattform hvor slikt kan tas opp og diskuteres.
  • Du tar bevisst stilling til om samtalegruppen/workshopen bør deles inn i mer eller mindre homogene grupper og hvordan dette vil påvirke utfall og prosesser
  • At du ikke setter i gang større prosesser som du ikke kan følge opp
  • At du har tilgjengelige ressurser som er identifisert som kan hjelpe til med å håndtere hva som eventuelt måtte dukke opp. Dette kan være prester, Imamer, foreldre som selv har barn
  • Organisasjonen Skeiv Verden har også en del erfaringer med dette og jeg kan selvfølgelig nås på thomas@tabankacrew.com eller 93808369.

NB! Grunnet denne gruppens svært varierte sammensetning samt hvor utsatt de kan være og behovet for tillit og konfidensialitet, kan det lønne seg å ha en til en samtaler med hver deltaker på forhånd, bli kjent med de og slik avgjøre hvordan man tenker workshopen bør gå, og eventuelt hvilke tema å unngå og eller trå varsomt rundt. Det er også viktig at man kan gå god for alle ovenfor de som er i mest utsatte posisjoner.

 

Forberedelse

Dette er heller ikke nødvendigvis en «teknisk» workshop rundt seksualitet og sex, men snarere en workshopguide som kan være til hjelp om man har workshop med svarte som har ulike kjønnsidentiteter.

Målet for workshopen bør være å skape refleksjoner rundt verdier og holdninger knyttet til temaene kjønn, sex, familie, samvær, samhandling og trygg identitet og tilhørighet. Innholdet i workshopen må selvsagt tilpasses alder, behov og nivå – og tilpasses workshop-lederens kunnskap om relevant temaer og aktuelle saker.

BRUK EGEN OG KOLLEGERS KUNNSKAP

Bruk bevisst den kunnskapen som du og dine kolleger besitter med tanke på gruppen. Om du selv har en av disse identitetene bør du være forberedt på å dele og åpne deg for å bidra til å skape en trygg plattform. Uavhengig kan det være greit å dele og åpne deg og være personlig i din tilnærming. For mange er dette med identitet og særlig på dette grunnlaget noe svært personlig. Den ”profesjonelle” avstanden bør her kanskje fires litt på.

ICE-BREAKERS

Vær bevisst på at hver deltaker kan sitte godt plantet i egen virkelighet og egne erfaringer. Det er viktig å tidlig få etablert en respektfull tone og en forståelse for at folk kan ha svært ulike erfaringer og det er viktig å ikke dømme hverandre. Grunnet hvor alvorlig tema kan være kan du vurdere i hvilken grad du benytter deg av ice-breakers og bli kjent leker i begynnelsen av workshopen. Dette kan være greit for å lære seg navn og få skuldrene senket. Om du skulle velge å gå denne veien, tenk nøye over hvordan du gjør overgangen fra lek til de mer seriøse tema.

 

KULTURELT FORANKREDE METODER

Personlig har jeg et arsenal med korte dansesekvenser som egner seg for både, oppvarming, bli kjent og overgangen fra lek til tema. Dette er fordelen med kulturelt forankrede metoder og kultur som metode. RAP, Slam poesi, Afrikansk og Karibisk Dans, Hip Hop dans m.m treffer både deres dypkulturelle kjerne, samt populær og ungdomskulturens kanskje mest definerende markører. Relevans, interesse, representasjon, og en reetablering av en felles kulturkjerne skjer derfor automatisk gjennom å bruke slike virkemidler i samhandling med svarte ungdommer. En felles Gruppetilhørighet bygges gjennom disse metodene og gjør klart for speiling og likemannslæring mellom individer som ellers kunne vært svært adskilte i sin oppfatning av hverandre.

Mat er et annet viktig virkemiddel. Etter at folk har delt et godt måltid er ofte isen brutt. Mange legger mat til etter workshops. Jeg personlig foretrekker å starte med noe mat. Særlig hvis en jobber med ungdommer som kommer rett fra skole eller arbeid. Konsentrasjonen er bedre, temprament er mer rolig, og skuldre blir senket med litt god mat tilstede. Mat er nok kanskje det pedagogiske verktøyet som er mest undervurdert i min mening.

 

HVOR KOMFORTABEL ER DU SELV?

I tillegg er det viktig at workshop-leder har satt seg grundig inn i tematikken og vet hvor han står med hensyn til egne synspunkter og erfaringer. F.eks. er det viktig at workshop-leder forbereder nøye hva han er villig til å snakke om av personlige erfaringer, aktuelle nyhetssaker som illustrerer viktige forhold tilknyttet tematikken og gode eksempler for problem-forståelse og løsnings-orientering. Husk at jo mer komfortabel du er med temaet som leder jo fortere vil gruppa etablere en seriøs tone. Dersom leder er usikker og synes temaet er pinlig vil det merkes av deltakerne også. Spørsmål om seksualitet er ofte knyttet til moralistiske verdier. Workshop-leder bør unngå å legge en bestemt «mal» for hvilke synspunkter som er forventet – målet med workshopen er at hver deltaker blir utfordret til å reflekter over egne holdninger, behandle egne opplevelser og mulige løsninger på problemstillinger.

 

FORDOMMER TILKNYTTET TEMATIKKEN

Et annet viktig moment er at workshop-leder må være klar over de mange fordommer som er knyttet til tematikken. Noen eksempler er den svarte manns kropp som sexsymbol, samfunnets fokus på deres penis, fastlåste kjønnsroller med den svarte mann som kvinnebedårer, ”playa”, voldtekstmann og et seksuellt rovdyr. LHBGT-miljøet har hatt en tendens til å behandle unge svarte med en rekke fordommer. En av de som viser seg å herske i miljøet (rapportert fra unge svarte homofile) er at det antas at de er til salgs. Dette kan være svært ubehagelige opplevelser, spesielt i en fase av identitetsøken og selvgranskelse. Det er derfor viktig at det kommer tydelig frem hvorfor du har valgt å ta opp disse temaene i en gruppe med unge svarte menn – og at intensjonen ikke er å forsterke stereotypene, men å reflektere med bakgrunn i de spesifikke erfaringene gruppens deltakere har med dagens temaer. Understrek at ingen spørsmål er irrelevante og oppfordre deltakerne til å bruke denne muligheten til å få ny informasjon og klargjøre sine erfaringer og holdninger/behandling av disse.

 

 

  • Innledning: Om dagens tema

Workshop-leder kan starte med å ønske velkommen og gi en kort introduksjon av seg selv og hvordan han forholder seg til temaet (erfaringer fra liknende arbeid, studier, egne opplevelser etc). Gi en kort oversikt over programmet for dagen. Bli enig med deltakerne om noen grunn-regler (f.eks. når det gjelder tidsrammer, respekt for andres meninger, å ikke le av det andre sier og å lytte aktivt) og målsettinger for hva som skal oppnås (eks. bevisstgjøring, problemløsing, ansvarliggjøring etc). Avhengig av hvor godt deltakerne kjenner hverandre, ta en runde med korte introduksjoner.

 

  • Mini-foredrag

I denne sekvensen legges rammene for dagens tema og hensikten her er å etablere en forståelse for kjønnsidentiteter, maktforhold og verdier rundt seksualitet. Kulturelt sett kan det være viktig å snakke om sex og kjønnsroller i kontekst av familie, selv om ungdommene er en del av et samfunn hvor seksualitet ofte dreier seg om individualitet og frie valg. Det kan være greit å etablere en tanketråd som setter dette inn i kontekst av familie og lokalsamfunn, da mange av ungdommene i denne målgruppen på ulike måter navigerer paralelle virkeligheter.

 

Kjønnsroller

Her prater vi om hva som definerer en mann og hva som definerer en kvinne. Ofte kommer vi ikke nødvendigvis innpå de mange komplekse identiteter som nå finnes med tanke på ulike former for transidentiteter samt opplevelser med å være født i feil kropp med ulike kombinasjoner av legning i kombinasjon med dette. I første session snakker vi ofte noe mer ”tradisjonelt”.

Målet med samtalen er å få frem hva gruppen har lært og internalisert som kriterier for ”manndom” og ”kvinnelighet”. Neste skritt er å ta for oss hva man mener definerer en homofil mann, en lesbisk kvinne, bisamorøsitet osv. Vi går så innpå om det er en konflikt eller hva som er konflikten mellom skeiv identitet og kriteriene for å være for eksempel mann. Hva er løsningene osv.

Dette kan ofte bli mer sensitivt enn mange workshopsholdere forventer. Mange andre samfunn har sterke overgangsritualer og tydeligere kriterier og plikter i forhold til kjønn. Å velge å leve ut sin identitet kan for mange virke ensbetydende med å svikte eller gi ifra seg ”mannlighet” osv. Det som kan være viktig er å ikke knytte ”makt” til hetrofilitet, men synliggjøre at det finnes suksessfulle og ”mektige” skeive svarte identiteter.

Patrarki og skeiv identitet

Forklar at patriarki ikke nødvendigvis er en naturgitt struktur, men en maktstruktur som mange kulturer praktisterer på ulike måter, noe som gjør at kjønnsforskjeller kan spores i nesten alle samfunn. Be deltakerne reflektere over maktfordeling mellom kvinner og menn: Hvilke erfaringer har de selv med kjønn og styrke/makt? Hvilke former for forskjellsbehandling har observert basert på kjønn i sin familie og miljø? Er det noen aspekter de setter pris på? Noe de synes er kritikkverdig? Flett inn noen eksempler på at undertrykking, diskriminering og utestenging av kvinner ofte blir fremstilt som akseptabelt (særlig fra et religiøst og/eller kulturelt ståsted). Be deltakerne gi tilbakemelding på om de er enig i dette og hva de synes om det. Sett også søkelys på at når samfunnet forventer at menn skal tjene penger, være forsørgere og aldri uttrykke følelser skapes avmakt og tilkortkommenhet hos de fleste menn.

Trekk det herfra videre til skeive identiteter. Hvordan spiller kjønnsroller inn her? Hvordan blir maktforholdet når mannen for eksempel er homofil. Følg nøye med på hva gruppen mener om dette. Homofili forbindes ofte med avmakt og også femininitet. Hvordan vi opplever maktstrukturen mellom kjønn, påvirker ofte hvordan vi forholder oss til ulike kjønnsidentiteter ”imellom” kjønnene også.

 

Fordommer

Gå litt inn på de vanlige stereotypiene rundt skeiv identiteter. Gå så innpå noen kulturelle variasjoner av dette. Se så på hvordan de mange myter som er skapt rundt svarte mennesker og seksualitet (dette omfatter forestillinger om at svarte menn er spesielt avhengige av sex, at svarte kvinner er «dyriske» i senga osv), påvirker oss og også blander seg med mytene rundt for eksempel homofil identitet. Den svarte mann er seksualisert fra før, homofile er også i stor grad seksualisert. Hvordan stiller den svarte homofile mannen seg da?

 

Gå så inn på hvilke fordommer svarte møter i LHGBT miljøene og hvordan dette forholder seg til de førnevnte temaene. Diskuter hvilke stereotyper deltakerne selv ser – når det gjelder både svarte menn og kvinner – og knytt dette til eksempler fra ungdoms- og popularitets-kultur (for eksempel rap-tekster, r&b videoer osv) som fokuserer mye på disse koblingene. Diskuter i hvilken grad dette spiller inn på hvordan svarte ungdommer ser seg selv – og hverandre.

 

Stereotyper og press

For noen er det å debutere seksuelt en manndomsprøve. Og det oppfattes lett som «ikke-mannlig» å si nei til sex eller utsette debuten. Dette er forventinger som kan oppleves som et sterkt press, og kan føre til at gutter gjør ting de senere angrer på. Still noen spørsmål om dette: «Hva er riktig alder/ramme for å debutere seksuelt?; «Hva slags press merker dere angående disse spørsmålene, hvor kommer presset fra og hva kan man gjøre?»

Hvordan påvirker legning og identiteter dette presset? Er det stort press på å ha sex med jenter for å skjule hva man er? Hva er presset på sex i de miljøene man er i? Hva er en god debuttalder for sex i disse tilfellene.

Dette kan også være ett naturlig sted å snakke om sikker sex, hvorfor homofile står i større fare for ulike former for smitte. Hva de kan gjøre for å være sikkrere. Hvordan motvirke stereotypier angående homofili og sexdrift. Samt noe så teknisk som hvordan å unngå smerte osv.

Forhold og sex

Å være forelsket, å bli betatt og få respons fra en annen er gode følelser. Men mange opplever at når de innleder et forhold blir det fort krangling, uenigheter og mange forventinger man ikke klarer å oppfylle. Still noen spørsmål om dette: «Hva er et kvalitets-forhold?»; «Hvordan vet man om man er moden for et forhold og om man har funnet den rette?»; «Er sex en selvfølgelig del av et forhold, eller kan man vise kjærlighet uten å ligge sammen?»

Her er det mange ulike problemstillinger som kan komme opp. Flere kan være i forhold med noen som er mer eller mindre ute av skapet enn dem. Det kan være ulike behov eller nødvendighet for å skjule forholdet osv. Det er en del tilleggsfaktorer som kan påvirke hvordan forholdene utvikler seg, hvor og hvordan man kan oppleve intimitet, seksuell utforsking osv.

Mange ungdommer har sine første opplevelser utenfor hjemmene, på klubber og andre steder som er ”mindre” trygge og komfortable. Det kan være greit å snakke om dette og hvilke eventuelle alternativer de har, selv om det kan være vanskelig å ta med noen hjem, eller bli med de.

Trofasthet eller utforsking

Det finnes få synlige eksempler på langvarige homofile forhold. Ekteskap og tradisjonelle løsninger finnes det også mindre av. I en del afrikanske land er det faktisk tradisjon for at spesielt kvinner kan gifte seg med hverandre, så her er det også viktig at man ikke ser på slike løsninger som utelukkende vestlige. Allikevel er det jevnt over få eksempler på gode funksjonelle monogame LHGBT forhold, og enda færre svarte eksempler.

 

Diskusjon:

Et svart par har etter hvert blitt meget godt kjent. Det var ett twitterbilde av to svarte menn og deres datter, tatt under deres morgenrituale med hårstell osv. Dette fikk internett til å eksplodere på godt og vondt. Det var ett av de første synlige eksemplene på en ”kjernefamilie” med to svarte fedre. Dette twitterbildet resulterte i at de fikk en egen NIXON reklame. Denne video kan være god å vise for den rører ved mange av temaene som er tatt opp og også mye av familienes bekymringer. Hva med barnebarn? Hvordan vil du være lykkelig? Hvem vil ta seg av deg når du blir eldre? Osv. Videon danner grunnlag for å kunne ta opp familie, forhold, barn osv med tanke på kjønnsidenitet og seksualitet/forhold.

 

 

 

 

  • Gruppe-oppgave

I denne sekvensen kan gruppen deles i små-grupper på 2-3 deltakere i hver. Hensikten her er at hver gruppe jobber med å finne praktiske ideer til en spesifikk problemstilling. Temaet kan hentes fra diskusjoner tidligere i workshopen eller være et av følgende spørsmål (alle gruppene skal jobbe med ulike temaer): Det kan her være greit å dele gruppen inn i liknende situasjoner. De som er ute av skapet sammen, de som er i skapet, muslimske i en gruppe osv, avhengig av hva problemstillingen er. Det viktigste er at de tar utgangspunkt i egen situasjon og kommer med konkrete problemstillinger og løsningsforslag på hva de møter, som så siden tas opp i plenum.

 

Gå rundt og assister gruppene mens de jobber. Minne dem på at de må jobbe mot en plenums-presentasjon hvor de kan bruke flipchart (og evt. andre hjelpemidler) og hvor alle gruppe-medlemmer må ha en rolle.

 

  • Presentasjon/plenum

Be hver gruppe presentere sin «handlingsplan» og løsningsforslag. Gi dem gode og ærlige tilbakemeldinger på innhold, teknikk og kreativitet.

 

  • Mini-input

Flett sammen temaer som har blitt tatt opp iløpet av workshopen og knytt dem til løsningene som har blitt presentert av gruppene. Pek gjerne på flere løsninger, spesielt holdninger og handlinger deltakerne selv kan utvikle og praktisere. Understrek behovet for å klare verdier når det gjelder kjønn og seksualitet.

 

  • En-og-en: Spørsmål jeg lurer på

Siden dette er et vanskelig tema for mange kan det fungere fint å be deltakerne skrive ned et par spørsmål på lapper som så samles inn og leses opp og besvares. Dette sikrer anonymitet og gir deg en mulighet til å sjekke hva gruppens deltakere egentlig vet og hva de lurer på.

 

  • Svar på spørsmål

Avhengig av tid og antall spørsmål, velg om du kun svarer på noen få spørsmål nå og eventuelt tar opp resten i neste møte, eller om du tar alle. Å svare på alt kan ta lang tid, og det kan være lurt å få tid til å analysere spørsmålene som har kommet inn, slik at du kan forberede solide tilbakemeldinger.

 

  • Oppsummering

Gi en kort oversikt over temaene som har blitt diskutert og gi deltakerne tilbakemelding på det de har bidratt med. Forsøk å samle opp alle tematiske tråder.

 

  • Avslutning

Gi noen korte og bekreftende kommentarer til hver deltaker om positive egenskaper du har merket deg ved den enkelte iløpet av workshopen. Trekk ut sentrale hovedpunkter fra diskusjonene og oppsummer de løsnings-orienterte forslagene. Forbered deltakerne på oppfølging dersom workshopen vil bli fulgt opp med andre aktiviteter. Takk alle for innsatsen.

 

 

Etter-arbeide:

Dersom workshopen skal følges opp er det viktig at du tar tid til å skrive ned notater rett etter workshopen. Her kan du notere dine umiddelbare inntrykk, bekymringer, ting du ikke fikk fulgt opp og nye behov du har registerert. Dersom du venter for lenge kan dette lett glemmes, så viktig at det gjøres så fort som mulig i etterkant. For din egen del er det også viktig at du ventilerer inntrykkene du sitter igjen med og hva dette har gjort med deg. Når dette er notert kan det være lurt å la det ligge en dag, slik at du kan se notatene med nye øyne og utvikle ideer om hvordan du tenker det vil være best å følge opp resultatene neste gang…

 

Ta også gjerne opp telefonen og forhør deg med bla. Skeiv Verden eller Thomas Prestø om hva som kom opp på workshopen. Det kan være de med erfaring ser noen trender du ikke ser eller legger merke til noe spesifikt som bør jobbes videre med.

 

GODT JOBBET OG LYKKE TIL VIDERE!