Hvordan takle rasisme på skole og i arbeidslivet?

Denne artiklen er skrevet for å gi en kort forståelse av bla hva rasisme er hvem som kan kalles rasist, og hva som skal til for å kunne kalle noe rasisme. Det tas også opp en del vanlige problemstillinger og situasjoner og noen råd om hvordan man kan takle disse

Hva er rasisme?

Det finnes ikke en spesifik definisjon på rasisme som er gyldig for alle og i alle situasjoner. For å kunne diskutere rasisme må vi allikevel ha en definisjon eller en felles forståelse i bunn. For denne artikkelen vil en grei definisjon på rasisme være:

Rasistiske fordommer:

Bevisst eller ubevisst tro om at bestemte fysiske kjennetegn i kombinasjon kan si noe om evner, intelligens og moral.

Dere legger kanskje merke til at det her ikke gis en så enkel forklaring som farge. Dette er grunnet at rasisme ikke utløses av farge alene. Ved hjelp av solarium kan mange hvite personer bli minst like mørke som mange av de som møter rasisme. Vi må da vedgi at rasisme ikke utløses av farge alene, men snarere når farge kombineres med en rekke andre fysiske kjennetegn.

 

Systembasert Rasisme = Fordommer+makt x globalt system

Rasisme er hvor fordommer basert på utseendeopprinnelse kombineres med makt og ett økonomisk og strukturelt system som favoriserer en gruppe ovenfor en annen eller flere andre.

Dette ble brukt som rettferdiggjøring av slavehandel, kolonialisme og utsletting av mennesker som ikke var hvite. Det er få mennesker idag som åpent uttaler at de har et slikt menneskesyn. Men det er mange svarte mennesker i Norge som opplever forskjellsbehandling som bygger på rasistisk tankemateriale. Rasisme idag omfatter diskriminering, maktmisbruk, forskjellsbehandling, undertrykking og unnlatelse på grunnlag av hudfarge, opphav og kultur – utfra en tro på overlegenhet og underlegenhet. Uansett hva vi kaller rasistiske handlinger – hverdagsrasisme, forskjellsbehandling, utilsiktet diskriminering el.l. – er det like fullt rasisme og skal tas alvorlig.

 

Fokuser på handling og ikke hvem som var rasist

Mange mennesker som har en rasistisk tankegang eller oppførsel (for eksempel å fortelle rasistiske vitser, kalle folk rasistiske navn osv) vil reagere sterkt mot å bli kalt rasister. Det er som regel en helt håpløs diskujon å få noen til å innrømme at de er rasister. Det er derfor viktig å fokusere på handlingen; Det som ble sagt, gjort eller ikke gjort.

Inrømme at man synes noe er vanskelig.

Ingen ønsker eller liker å bli mobbet.

Det kan ofte være veldig vanskelig å innrømme ovenfor andre at man føler seg maktesløs og trenger hjelp til å håndtere eller takle noe.

Når mobbing gjelder farge, kultur og etnisitet kan dette fort føles extra på kroppen. Mobberen angriper ikke bare deg, men hele din familie, din kultur og det som skal være trygt og hvor man skal hente sin styrke og ro fra. Det gjør det ikke lettere at de fleste helst ikke vil definere noe som rasisme og de du prater med ofte vil kalle det misforståelser eller sier at du er hårsår.

Hvis du virkelig føler at det du opplever er ille så er det mer en gyldig grunn til at du skal VITE at du har rett til å ta det opp og RETT til å bli hørt. Hvis ikke lærer, foreldre eller venner hører deg så er det mulig å gå steder og kontakte organisasjoner som har kompetanse på hvordan å både gjøre noe med situasjonen, men også hjelpe deg med å behandle hvordan du føler rundt det. Det ingen kan diskutere med deg er hvordan du opplever noe. Opplevde du det som rasisme så er dette din sannhet. Det som er viktig er at man husker på at den andre parten kan ha opplevd det annerledes og at man også er åpen for at det kan ha vært ment annerledes enn det ble ment.

Ha alltid som utgangspunkt at selv om du ikke ønsker fokus på deg selv og ikke vil at noen skal synes synd på deg, så har det at du tar opp saken stor betydning for andre. Bestem deg for at det du ikke vil at andre skal oppleve, er noe du ikke heller skal godta at blir gjort mot deg. Å bli utsatt for mobbing betyr ikke at du er en svak person. Ofte betyr det at andre har funnet et punkt hos deg de vet de kan utnytte til egen fordel.

Plagingen kan føre til at du vil hevne deg på de som mobber. Du bør allikevel bestemme deg for at din styrke skal synes ved at du ikke synker til mobbernes nivå. Når mobbing foregår over lang tid kan det være spesielt vanskelig å se hvordan man skal komme seg ut av det, fordi man etterhvert blir så vant til mobbingen at den nesten oppleves som ”naturlig”. Men ingen mobbing er naturlig, ingen har rett til å plage andre, ingen har lov til å fortelle deg at du er mindre verdt. Du trenger ikke å tåle å bli kalt ord som Neger og jøde (som skjellsord). Etter at du har sakt ifra på en ordentlig måte at du opplever dette som negativt så SKAL dette tas hensyn til. Argumenter som at det er andre som synes det er ok å bli kalt det er uvesentlig. Det finnes de som svarer til ord som Bitch og hore, uten at dette gjør ordene verken nøytrale eller positive. De har tatt det valget for seg selv, men kan ikke ta det valget på vegne av alle kvinner.

Det de som ikke er av afrikansk herkomst må vite er at de aller fleste afrikanere opplever ordet Neger som problematisk. Selv de som selv benytter seg av ordet, er ikke helt komfortable med det. De reagerer ofte når det blir brukt med ”feil” tone eller en person som er utenifra bruker det om dem. Slik viser de at de ikke er komfortable med ordet. Mange benytter ordet selv fordi de ta føler at de tar tilbake noe av kontrollen. Det er en måte å sørge for at man ”ikke” blir mobbet, ved å benytte mobberen uttrykk på seg selv. Et annet eksempel er overvektige personer med ”selv ironi”. Som kommer med mange spøker om sin egen fedme for å ta kontroll og hoppe utti det før noe mobbere rekker å gjøre det. Dette er ikke sunt i lengden, men kan være gyldige overlevelsesstrategier inntil man har funnet en bedre måte å håndtere situasjonen på. Hvis du kjenner deg igjen i disse strategiene, vit at det ikke er varige løsninger som du kommer til å være komfortabel med i lengden.

Du er verdt for mye til at du er den som må kompensere for andre menneskers begrensninger og sneversyn. Den energien du bruker på å uskadeliggjøre deg selv, ovenfor disse usikkre individene bør du heller bruke på å bygge deg selv opp. Lær deg noe nytt, bli bedre på det du kan. Sett deg mål og sørg for at du kommer i en situasjon hvor disse individene ikke kan påvirke deg lengre. Mest sannsynlig kan du ikke forrandre dem, de fleste av de vil aldri si unnskyld eller angre det de har gjort. I det store og hele så gjør ikke dette noe. Livet ditt handlet aldri om dem, og gjør det ikke nå heller. Ta opp konflikter på en ryddig måte da de oppstår og gi slipp på de etterpå, uavhengig om utfallet var positivt eller negativt.

 

Hva skal til for å kalle det rasisme?

Mange synes det er vanskelig å anklage noen for rasisme. De føler at det som ble sagt eller gjort kanskje ikke var vondt ment og de er redde for å bli sett på som hårsåre. Svaret her er enkelt og greit; Kriteriet er at DU reagerer fordi du føler deg dårlig behandlet. Dersom du er i tvil, ta opp saken allikevel i stedet for å gå å gruble. Dersom det som skjedde bunner i en misforståelse som er tilgivelig, har i verste fall vedkommende lært å være mer innsiktsfull neste gang. Du skal ikke gå å unnskylde deg, fordi du føler at du opplever rasisme. Vit at du har rett til å ta det opp men sørg for at du tar det opp på en forsvarlig måte. Gi den andre personen mulighet til å unnskylde seg, eller forklare hvordan det var ment.

 

“det kan hende jeg tar feil, men da du sa det du sa i stad, så opplevde jeg det som rasistisk. Kan du forklare til meg hva du egentlig mente”.

 

Dette gir vedkomne en mulighet til å forklare seg bedre, eller vil belyse om det som ble sakt og gjort bunner i rasisme. Om det skulle vært rasisme og vedkomne senere prøver å bortforklare så har du i alle fall fått vist at det ikke går ubemerket hen.

 

HVA DU IKKE SKAL GODTA

Stakkarsliggjøring/overformynderi

Når andre prøver å skåne deg og forsvare deg kun fordi de synes synd på deg. Når andre foretar valg for deg og bestemmer hva som er til ditt beste. Selv om det kan oppleves som en støtte at andre tar deg i forsvar er det kjempeviktig at du selv definerer problemet og hele tiden er aktiv i problemløsningprosessen.

Fysisk og psykisk plaging

Fysisk plaging er når du blir slått eller banket opp uten å ha provosert noen. Psykisk plaging er når andre fryser deg ut, kaller deg dårlige navn eller snakker til deg på en nedlatende måte. Ofte kan psykisk plaging være vanskeligere å gjøre noe med enn fysisk, fordi det er vanskeligere å bevise.

Direkte diskriminering

Situasjoner hvor det er helt tydelig at du utestenges eller forskjellsbehandles på grunn av bakgrunnen din. Dette kan være en lærer som alltid henger deg ut, medelever som ikke vil ha noe med deg å gjøre eller arbeidskollegaer som alltid snakker nedlatende til deg.

Indirekte diskriminering

Situasjoner hvor andre skjuler at de misliker deg og later som at de aksepterer deg.

”Dissing”

Å ”disse” noen kan være alt fra å latterliggjøre, henge ut, snakke frekt eller tiltale noen på en provoserende måte. Kjennetegnet på disrespekt er at noe blir sagt til deg eller gjort mot deg for å få deg til å føle deg liten og betydningsløs.

Kommentarer, latterliggjøring og humor

Når det slenges negative kommentarer etter deg eller andre påpeker ting ved deg som får andre til å le. Dette kan være kommentarer som er knyttet til kjønn, hår, hudfarge osv. Mange synes det er vanskelig å ta oppgjør med dette, fordi de som slenger kommentarene sier de ikke mente noe vondt.

 

Noen gode råd

Vær stolt

Vær stolt over den du er. Aldri fornekt bakgrunnen din. Noen føler de må kompensere for svartheten sin. Vise at de ikke er ”skikkelig innvandrer”.

Vit hvem du er!

Vær sentrert i alt du gjør. Usikkerhet handler ofte om at den informasjonen du har er manglende eller negativ. Trygghet kommer innenfra – les og lær.

Vær direkte!

Konfronter rasistiske holdninger og handlinger. Slå ned på det du ikke liker så fort som mulig. Vær direkte. Akspter emosjoner, men ikke la dem være drivkraft. Bruk fakta, intellekt og visdom.

Vær deg selv!

Ha alltid en ”reservekonto” med ulike ”verktøy” du raskt kan hente frem hensiktsmessige reaksjoner fra. Bruk dine egne evner, intelligens og kreativitet. Sørg alltid for at du har alternative løsninger til fysisk slåssing.

Vit hvor du kan få støtte!

Ha alltid oversikt over din ”saldo” når det gjelder støtte; Finn ut hvem som spiller på lag med deg og vil gi deg støtte når du skal ta opp et problem; Venner, foreldre, naboer, organisasjoner osv.

Vær saklig!

Unngå emosjonell – eller emosjon-skapende – dramatikk (baksnakking, sette noen opp mot hverandre, emosjonell utpressing, indirekte konfrontasjon/testing). Sørg for at du får ut følelsene i et ”riktig” klima, utenfor problemsituasjonen. Ikke bland kortene. Bruk fakta.

Forstå rasisme!

Erkjenn rasisme og forstå hvordan systematisk diskriminering fungerer. Ikke la deg overraske gang på gang, på den ene siden, og ikke bestem deg for at alt er rasisme, på den andre siden.

Vær strategisk!

Velg strategi som samsvarer med målene. Ikke skyt med skarpt der du kan ordne opp ved å snakke rolig. Dersom du ønsker at noen skal forstå noe, må du ta deg tid til å forklare. Dersom du bare ønsker å statuere et eksempel, fyr løs! Men godta konsekvensene – som for eksempel at folk vil synes du er nærtakende…

Reflekter!

Gi deg selv mulighet til å ”gå ut av situasjonen”, snakk med venner el.l. for å få situasjonen i perspektiv. Å lytte til andres råd og synspunkter kan gi deg nye innfallsvinkler og hjelpe deg til å forstå problemet, slik at du lettere kan finne en brukbar løsning.

Konfronter frykt!

Ikke la være å gjøre noe med situasjonen fordi du vil unngå bråk eller å ikke være til bry. Ofte kan det oppleves som et mareritt å skulle stå opp for deg selv og gjøre noe for å forandre på situasjonen. Det du ikke kan gjøre for deg selv, gjør det for neste søster eller bror som kanskje kommer til å møte en liknende situasjon.

Ta ikke opp saken alene:

Siden rasisme er et veldig sensitivt tema og sjansen er stor for at det blir høy temperatur dersom du påpeker en situasjon eller anklager noen, bør du gjøre det til en  regel at du aldri blir sittende i en konfrontasjonssituasjon alene. Sørg alltid for at du har med deg noen du stoler på, som forstår situasjonen din og kan tale din sak. Det er selvsagt en fordel dersom du kan ta med deg en person som er eldre og mer erfaren enn deg, men dersom du ikke har det, sørg ihvertfall for å invitere en klassekamerat/kollega eller kamerat/venninne.

Dersom du tror du står i fare for å miste jobben og har få allianser, bør du ha fortløpende ”vareopptelling” over tilgjengelige ressurser og støttespillere. Det kan være lett for arbeidgiveren å anklage deg for å ha en vanskelig personlighet og at du ikke passer inn i arbeidsmiljøet. I en slik situasjon vil det være lite taktisk å ta opp saken mens du er forbanna over det som skjedde. Snakk med kollegaer du stoler på og oppsøk en tredje-instans (organisasjon eller advokat) som kan gi deg gode råd.

Kan jeg anmelde rasisme? Kan jeg gå til rettssak?

Rasisme er, ifølge norsk lov, forbudt, og kan anmeldes til politiet. Problemet er bare at det er svært få saker som anerkjennes som rasisme av norsk rettsvesen. 9 av 10 saker henlegges  Norsk rettsvesen har vist stor forsiktighet med domfelling i saker som gjelder rasisme. Det kan ta svært lang tid mellom anmeldelse og rettssak og mange svarte mennesker føler at rettsvesenet ikke tar dem seriøst  Det er ikke til å skjule at en del svarte også har erfaring med at det kan være tjenestemenn som har noen grumsete og forutinntatte holdninger til svarte. Heldigvis er det et pågående arbeid for å bedre dette, og bla. Manglerud Politistasjon har nå et særskilt fokus på hatefulle ytringer og hatkriminalitet.

Det er allikevel noen gode grunner til at du skal gå til anmeldelse av rasisme. Statistisk sett, er det viktig for organisasjoner som jobber med menneskerettigheter og mot etnisk diskriminering å kunne ha oversikt over antall anmeldelser og sjekke dette mot hvor mange saker som fører til rettssak. Det er også viktig å prøve saker for retten for å oppnå et resultat som vil ha strafferettslige konsekvenser også i liknende saker i fremtiden

Organisasjoner og steder du kan henvende deg

 

Eksempler

 

DÅRLIG BEHANDLING AV LÆRER

Lærererens arbeidsgiver er skolen, som er representert ved rektor. Saken din bør derfor gå direkte til rektor. Dersom andre elever ser saken fra din side vil det gjøre saken sterkere dersom medelever eller elevrådet tar opp saken sammen med deg. Hvis dette ikke er mulig bør du be om et møte med rektor selv, hvor du har med deg en du stoler på. Det er viktig at du kan snakke med foreldre/foresatte om problemet og at dere sammen kan komme frem til en løsning.

 

MOBBING I SKOLEN

Også her er det viktig at saken blir presentert for rektor. Men det kan være mange grunner til at det ikke er så lurt å gå til rektor først. Kansje du rett og slett ikke føler deg trygg på at rektor kommer til å ta saken seriøst. Avhengig av omfanget av mobbingen bør du tenke på andre som det kan være lett å snakke med – foreldre, venner, familie. Fordi man føler seg veldig sårbar i en slik situasjon kan det også være en stor lettelse å snakke med en fagperson som har taushetsplikt, f.eks. PPT-tjeneste, psykolog eller religiøs leder. Du bør diskutere ulike handlingsalternativer i samarbeid med de du stoler på og fagpersoner eller organisasjoner som har erfaring med liknende saker.

 

MISVISENDE PENSUMLITTERATUR

Mange afrikanske ungdommer blir gang på gang provosert av pensumlitteratur som har misvisende og feilaktig informasjon om Afrika og afrikanere. Det er viktig at du påpeker dette og at du ansvarliggjør læreren for innholdet. En god lærer ønsker å formidle korrekt kunnskap og bør derfor ta dine kommentarer til etterretning. Det er viktig at du baserer innspillet ditt på fakta og at du kan backe opp informasjonen du vil ha korrigert. Derfor bør du ta med bøker eller annet referansemateriale som støtter det du sier. Det er også viktig å poengtere at slike endringer ikke bare skal gjøres fordi du har et personlig problem, men fordi elever og lærer ønsker et pensum som er riktig! Du bør derfor kreve at elevråd og lærerne stiller seg bak krav om revidering av pensumlitteratur.

 

NÅR DU IKKE FÅR JOBB – GANG PÅ GANG

Dette er et vanskelig problem fordi det som regel er svært vanskelig å bevise at grunnen til at du ikke får jobb er fordi du er svart. Dersom du ikke blir innkalt til intervju, men mener du oppfyller alle søknadskriteriene kan du be arbeidsstedet om en forklaring. Dersom du blir innkalt til intervju og mener du er en sterk kandidat, men allikevel ikke får jobben, kan du kreve å få en forklaring fra arbeidsstedet. Arbeidsgiveren skal lage en prioritetsliste over de som ble intervjuet med begrunnelse for rangeringen, og du kan be om å få vite begrunnelsen for at du ikke fikk jobben. Dersom du har blitt diskriminert….

 

PROBLEMER MED SJEFEN

Det kan være vanskelig å konfrontere sjefen direkte med et problem, spesielt dersom det har med rasisme å gjøre. På de fleste arbeidssteder er det en personalsjef, en ombudsmann eller en tillitsvalgt som skal ivareta personalets interesser. Klagesaker mot sjefen kan tas opp med disse personene eller et klageorgan internt. For de fleste yrkesgrupper finnes det fagforeninger. Mange angrer på at de ikke har meldt seg inn i en slik forening før problemet oppsto. En fagforening kan ta opp saken på vegne av deg  Du kan også henvende deg til organisasjoner som jobber med arbeidsrett og diskrimineringssaker for å få råd og veiledning.

 

DÅRLIG BEHANDLING PÅ ARBEIDSPLASSEN

Her gjelder mye av det samme som det vi har nevnt ovenfor når det gjelder problemer med sjefen. Et stort problem kan være dersom du opplever indirekte diskriminering og forskjellsbehandling som du ikke lett kan sette fingeren på. Avhengig av omfanget av den dårlige behandlingen kan det være lurt å føre en journal over det som blir gjort mot deg, slik at du kan ”samle opp” erfaringene og gi konkrete eksempler når du velger å ta opp saken. Det er også viktig å ikke akseptere dårlig behandling fra første stund. Det er mulig at arbeidskollegaer vil se på deg som hårsår, men det er vesentlig at du er tydelig og klar på oppførsel, ordbruk og holdninger du ikke aksepterer helt fra starten.